pendulere
verb
BØYNINGpendulerte, pendulert, pendulering 
preteritum
pendulerte
perfektum partisipp
pendulert
verbalsubstantiv
pendulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pendule:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
også overført
bevege seg (regelmessig) frem og tilbake mellom to steder
eller ytterpunkter
; pendle
SITATER
-
omkring dette [gjødnings]middel pendulerer særresultatene for hvert enkelt forsøksfelt(Romerike 06.05.1916/4)
-
den pendulerende bevegelse som benet gjør, påvirket av sin tyngde(Dagbladet 28.09.1932/8)
-
menneskers forhold til vitenskapen pendulerer i vår tid mellom beundring og angst(Klassekampen 02.12.1995/38)
-
to av grisene hadde store, pendulerende brokk(Ringsaker Blad 19.05.2022/11)