Det Norske Akademis Ordbok

pendel

pendel 
substantiv
BØYNINGen; pendelen, pendler
UTTALE[pe´nd(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pendel, fra middelalderlatin pendulum, substantivert nøytrum av latin pendulus 'hengende', til pendere 'henge'; jf. fransk pendule
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 legeme som kan svinge regelmessig omkring en likevektsstilling på grunn av tyngdens påvirkning
SITATER
  • en utskaaren tysk klokke med snorer og pendel vilde ikke røre sig mere uten en ekstra vægt paa loddet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 99 1915)
  • overført
     
    m.h.t. det åndelige klima her, så begynner jeg å bli nokså immun og flegmatisk; min pendel slår ikke særlig sterkt ut
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 87)
  • overført
     
    om vi her på berget sløste i tiden før 1991, ser det ut til at pendelen har svingt til det andre ytterpunktet
     (nordlys.no 31.03.2011)
2 
elektro
 elektrisk lampe med ett lyspunkt, opphengt i ledning
3 
pseudovitenskap
 instrument brukt til å påvise jordstråling i grunnen, malmer og edle metaller i fjellet
4 
utstyr brukt i forbindelse med utøvelse av spiritistiske seanser