Det Norske Akademis Ordbok

pendle

pendle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpendlet, pendlet, pendling
preteritum
pendlet
perfektum partisipp
pendlet
verbalsubstantiv
pendling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pe`ndlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pendel
BETYDNING OG BRUK
1 
svinge i bue frem og tilbake (som pendel)
SITATER
2 
bevege (seg) frem og tilbake (mellom to steder, to ytterligheter)
SITATER
  • pendlende fart mellem motsætninger
     (Hans E. Kinck Steder og folk 96 1924)
  • [menneskene] pendlet fra det ene til det andre, små og maktesløse
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 103 1935)
  • [de] tar frem knurvete billetter og lar blikkene pendle mellom dem og stolenes nummerskilt
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3 
(regelmessig) reise frem og tilbake mellom to steder (særlig mellom hjem og arbeidssted med lengre avstand)
 | jf. pendler, dagpendle, ukependle
SITATER
  • det er ikke bare de voksne som pendler mellom hjem og arbeidsplass i distriktet. Det er 946 elever som er avhengig av buss for å komme på skole i Kongsvinger
     (Glåmdalen 1971/32/1/1–2)
  • [prosjektene kunne gi] arbeidsplasser til folk som ellers måtte flytte eller pendle
     (Gunnar Bull Gundersen Historien om min syke mor 28 1976)
3.1 
veksle, alternere mellom forskjellige stillinger, arbeidsoppgaver e.l.
SITAT
  • komitéen er ikke fremmed for den tanke at en lærer … gis anledning til å pendle mellom forskning ved universitet/høgskole, praktisk arbeid i næringslivet og undervisning ved postgymnasial skole
     (Nytt fra Universitetet i Oslo 1970/3/5/1)