pendler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pendleren, pendlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pendleren
ubestemt form flertall
pendlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pe`ndlər]
BETYDNING OG BRUK
person som har arbeidssted langt borte fra hjemmet
| jf. dagpendler, ukependler
SITATER
-
de såkalte «pendlerne» som bor langt fra Oslo, men har sitt arbeid der og må reise frem og tilbake flere mil hver dag(Orientering 1969/16–17/2/1)
-
radioreportasje om pendlerne – vår tids rallare(Glåmdalen 1970/196/7/6–7)
-
[han] ble pendler og kjørte mangfoldige mil om dagen
-
en pendler utenbys fra, som trenger et rom for uken