Det Norske Akademis Ordbok

pendentiv

pendentiv 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; pendentivet, pendentiver
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pendentivet
ubestemt form flertall
pendentiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paŋdaŋti:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pendentif, til pendre, av latin pendere 'henge'; jf. suffikset -iv; jf. også pendant og pendel
BETYDNING OG BRUK
murverk som danner overgang mellom veggflate og kuppel
SITATER
  • ofte leder pendentiverne ikke umiddelbart over til selve kuppelen, men til en cylinder, der er indskudt mellem pendentivernes øvre' cirkellinie og kuppelen
     (Lorentz Dietrichson Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi 43 1902)
  • i pendentivene [i kirken] sitter de fire evangelistene
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 274 1997)