dovenpeis substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd peis BETYDNING OG BRUK muntlig doven person | jf. dovenper, vriompeis SITATER han var en dovenpeis i studiet (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 116 1935) en dum og grådig dovenpeis som bestandig eter så mye at han må legge seg (Arild Nyquist Da onkel Krokodille og fetter Bamse drog til byen 9 1978) en udugelig dagdriver, døgenikt og dovenpeis (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)