pave
verb
BØYNINGpavet, pavet, paving 
preteritum
pavet
perfektum partisipp
pavet
verbalsubstantiv
paving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:`və]
ETYMOLOGI
til pave (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
pave seg
muntlig, sjelden, nedsettende
opptre pavete, hoven og
viktig
; briske seg
SITATER
-
staa paa en bakke og pave sig og snakke om sig selv
-
hvor ret deres kjære «jeg» kan pave sig