pave
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paven, paver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paven
ubestemt form flertall
paver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt páfi, trolig via gammelsaksisk pavōs (middelnedertysk pāwes, pāves) fra gammelfransk papes, sideform til papa, middelalderlatin papa, grunnbetydning 'far'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
overhode for den katolske kirke
EKSEMPLER
-
pave Frans I
-
valg av ny pave
SITATER
-
paven … på Peters stol
-
[et] brev jeg [reven] har faat fra paven i Rom
-
«Paven er død» fortalte en gammel kone, som jeg møtte på landeveien
UTTRYKK
strid om pavens skjegg
strid om noe som ikke eksisterer eller ikke har betydning
(idet paven aldri har skjegg)
mer katolsk enn paven
se katolsk
2
nedsettende
person som tiltar seg en myndighet, opptrer med en viktighet
som han ikke har rett til
SITATER
-
[ektemannen var] en pave paa prækestolen og fraadser hjemme
-
jeg [ville] faa disse mægtige paverne til kanske at bli litt rædde for mig
4
mage (i hummer og kreps)
SITAT
-
selv sidder han som paven i hummerskrotten| sitat av Alexander L. Kielland