Det Norske Akademis Ordbok

pave

Likt stavede oppslagsord
pave 
substantiv
BØYNINGen; paven, paver
UTTALE[pa:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt páfi, trolig via gammelsaksisk pavōs (middelnedertysk pāwes, pāves) fra gammelfransk papes, sideform til papa, middelalderlatin papa, grunnbetydning 'far'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 overhode for den katolske kirke
EKSEMPLER
  • pave Frans I
  • valg av ny pave
SITATER
UTTRYKK
strid om pavens skjegg
strid om noe som ikke eksisterer eller ikke har betydning (idet paven aldri har skjegg)
mer katolsk enn paven
se katolsk
2 
nedsettende
 person som tiltar seg en myndighet, opptrer med en viktighet som han ikke har rett til
SITATER
  • [ektemannen var] en pave paa prækestolen og fraadser hjemme
     (Sigrid Undset Jenny 373 1911)
  • jeg [ville] faa disse mægtige paverne til kanske at bli litt rædde for mig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 71 1907)
3 
muntlig, nedsettende eller spøkefullt, brukt som annetledd i personbetegnelser for å angi karakteristisk oppførsel e.l.
 | jf. -kopp, bøtte
EKSEMPEL
  • ranglepave, skrytepave, somlepave, sutrepave, vinglepave
4 
mage (i hummer og kreps)
SITAT