Det Norske Akademis Ordbok

peacenik

peacenik 
substantiv
BØYNINGen; peaceniken, peaceniker eller peaceniks
UTTALE[pi:´snik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk peacenik av peace 'fred' og jiddisk og russisk suffiks -nik 'medlem av en gruppe, tilhenger av en sak'; jf. beatnik
BETYDNING OG BRUK
ofte nedsettende
 medlem av pasifistisk bevegelse
; fredsforkjemper
SITATER
  • hun er blitt en såkalt peacenik, fredskjemper, en overbevist motstander av Vietnamkrigen
     (VG 12.08.1967/10)
  • han kaller seg «peacenik», men er ikke pasifist
     (Aftenposten 08.02.1991/40)