peacenik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; peaceniken, peaceniker eller peaceniks
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
peaceniken
ubestemt form flertall
peaceniker eller peaceniks
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:´snik]
ETYMOLOGI
fra engelsk peacenik av peace 'fred' og jiddisk og russisk suffiks -nik 'medlem av en gruppe, tilhenger av
en sak'; jf. beatnik
BETYDNING OG BRUK
ofte nedsettende
medlem av pasifistisk bevegelse
; fredsforkjemper
SITATER
-
hun er blitt en såkalt peacenik, fredskjemper, en overbevist motstander av Vietnamkrigen(VG 12.08.1967/10)
-
han kaller seg «peacenik», men er ikke pasifist(Aftenposten 08.02.1991/40)