Det Norske Akademis Ordbok

pausere

pausere 
verb
BØYNINGpauserte, pausert, pausering
UTTALE[pæuse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pauser eller tysk pausieren, avledet av pause, Pause eller til senlatin pausare, avledet av latin pausa; se pause
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gjøre en pause, en stans
; hvile
SITATER
  • netop nu i sommervarmen, naar filmen pauserer, vilde en slik artikkel … bli læst med større interesse end midt i sæsonen
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 28 1929)
  • gjennom møter med musikere og vokalister lærte [Jan Erik] Vold seg å frasere, pausere, forskyve rytmen, senke tonen
     (Aftenposten 09.12.2014/del 2/6)
2 
musikk, om stemme
 gjøre pause
; tie
EKSEMPEL
  • fløytisten, fløyten pauserer i tre akter
SITAT
  • [Ole Bull] ikke alene spillede det svære stykke, men pauserede – kort gav det som en hel kunstner
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 198)