pausere
verb
MODERAT BOKMÅLpauserte, pausert, pausering 
preteritum
pauserte
perfektum partisipp
pausert
verbalsubstantiv
pausering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæuse:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk pauser eller tysk pausieren, avledet
av pause, Pause eller til senlatin pausare, avledet av latin pausa; se pause
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
gjøre en pause, en stans
; hvile
SITATER
-
netop nu i sommervarmen, naar filmen pauserer, vilde en slik artikkel … bli læst med større interesse end midt i sæsonen
-
gjennom møter med musikere og vokalister lærte [Jan Erik] Vold seg å frasere, pausere, forskyve rytmen, senke tonen(Aftenposten 09.12.2014/del 2/6)
2
musikk, om stemme
gjøre pause
; tie
EKSEMPEL
-
fløytisten, fløyten pauserer i tre akter
SITAT
-
[Ole Bull] ikke alene spillede det svære stykke, men pauserede – kort gav det som en hel kunstner