Det Norske Akademis Ordbok

patrulje

patrulje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; patruljen, patruljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patruljen
ubestemt form flertall
patruljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patru´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk patrouille 'patrulje', til patrouiller, se patruljere
BETYDNING OG BRUK
1 
overvåkning av noe
; vaktrunde som gjøres av militær vaktavdeling, politi eller andre som utfører sikkerhetstjeneste
SITATER
  • straffeanstalten, hvorom der altid gik patrouille
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 88)
  • M–174 [blir] meldt savnet under en patrulje i Varangerfjorden. Det er den fjerde M-klasse-ubåten som går ned på kort tid
     (Alf R. Jacobsen Rød august 258 2005)
2 
person, gruppe, mannskap som går patrulje
; kjøretøy, fartøy eller mindre troppeavdeling som patruljerer et område
 | jf. etterretningspatrulje, hundepatrulje, politipatrulje, trafikkpatrulje, patruljebil
SITATER
  • [general] Wedel beordrer patruljer ut i sidegatene for å jage folk hjem
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 123 1994)
  • de to politibetjentene i patruljen var utrustet med verneutstyr, pistol og maskinpistol, og godkjent for innsats i skarpe oppdrag
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 28 2012)
3 
minste speideravdeling
 | jf. speiderpatrulje
EKSEMPEL
  • troppen består av fem patruljer
SITAT
  • jeg var innmeldt i KFUK og hadde speiderdrakt og patruljen het Sissikpatruljen
     (Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 52 2006)