patruljere
verb
MODERAT BOKMÅLpatruljerte, patruljert, patruljering 
preteritum
patruljerte
perfektum partisipp
patruljert
verbalsubstantiv
patruljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patrulje:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk patrouiller, grunnbetydning 'traske omkring (i søle, mudder)', avledet av patte 'fot'; jf. patrulje
BETYDNING OG BRUK
særlig militærvesen, politivesen
gå, utføre vakt- eller rekognoseringsrunder
EKSEMPEL
-
militære kjøretøyer patruljerte langs grensen
SITATER
-
en politikonstabel patroullerer et stykke henne
-
den patruljerende tyskeren med maskinpistolen
-
to unge menn som en hel uke hadde patruljert området i hver sin pirog(Gert Nygårdshaug Himmelblomsttreets muligheter 337 1995)
-
de som bodde i traktene hadde egne grensepass. Og tyske soldater patruljerte i skogene(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
-
militære helikoptre ledsaget oss og patruljerte i luften over gjestehuset under hele oppholdet(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)