Det Norske Akademis Ordbok

patruljere

patruljere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpatruljerte, patruljert, patruljering
preteritum
patruljerte
perfektum partisipp
patruljert
verbalsubstantiv
patruljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patrulje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk patrouiller, grunnbetydning 'traske omkring (i søle, mudder)', avledet av patte 'fot'; jf. patrulje
BETYDNING OG BRUK
særlig militærvesen, politivesen
 gå, utføre vakt- eller rekognoseringsrunder
EKSEMPEL
  • militære kjøretøyer patruljerte langs grensen
SITATER
  • en politikonstabel patroullerer et stykke henne
     (Knut Hamsun Sult 90 1890)
  • den patruljerende tyskeren med maskinpistolen
     (Kjell Sørhus et al. Milorg D 13 i kamp 136 1961)
  • to unge menn som en hel uke hadde patruljert området i hver sin pirog
     (Gert Nygårdshaug Himmelblomsttreets muligheter 337 1995)
  • de som bodde i traktene hadde egne grensepass. Og tyske soldater patruljerte i skogene
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • militære helikoptre ledsaget oss og patruljerte i luften over gjestehuset under hele oppholdet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)