Det Norske Akademis Ordbok

patina

patina 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; patinaen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patinaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:´tina]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk patina 'ferniss, lakkering'
BETYDNING OG BRUK
1 
grønt belegg som kobber og bronse får når det har stått lenge i friluft
; irr
SITAT
  • rustflekker på stålet, patina på marmor og bronse
     (Peter Butenschøn Byen 22 2009)
2 
etterligning av patina dannet ved kjemisk påvirkning eller maling
3 
gammelt og ærverdig preg
SITATER
  • [de] to gamles … tilstedeværelse … forlener [pensjonatets] ferske spileværk med den mosgrodde grønske, som kaldes historisk patina
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 21 1918)
  • Cartagena har mistet sit guld, men den har forgyldningen og sin historiske patina i god behold
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 57 1927)
  • han savnet i de fleste moderne maleres billeder … alderens patina
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 118 1927)
  • en verdighet, en patina som gjør dem langt på vei uangripelige
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 262)
  • [verkene fikk] en gammelmodig og ofte oppstyltet patina som neppe gjorde dem til folkelesning
     (Christine Amadou Bysantinerne 187 2025)