Det Norske Akademis Ordbok

pastis

pastis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pastisen, pastiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pastisen
ubestemt form flertall
pastiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasti´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk, fra provençalsk pastis 'blanding, sammensurium, søle', grunnbetydning 'postei', av senlatin pasticium 'postei, pai', avledet av senlatin pasta, fra gresk pasta; se pasta; jf. også pastisj
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • en og annen hvit pastis i glassene, men ellers bare åpen rosé, skjenket i små glass for femøringer
     (Arne Skouen Sir Williams bohémer 27 1972)
  • jeg [har] tjent to franc, nok til en pastis på kafé
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 31 1985)
  • det var Ole Petters idé å gå rett på pastisen. Han sa det var perfekt tørstedrikk i solsteiken
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 352 2016)