Det Norske Akademis Ordbok

pasta

pasta 
substantiv
BØYNINGen; pastaen, pastaer
UTTALE[pa´sta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk pasta 'deig', av senlatin pasta 'deig', fra gresk pasta 'melblanding'
BETYDNING OG BRUK
1 
deigaktig masse
 | jf. tannpasta
2 
matvare av mel og vann (og egg) i forskjellige fasonger
 | jf. helkornpasta, fullkornpasta
SITATER
  • han kunne lage pasta fra grunnen av, med sine egne hender, og bare ved hjelp av en ytterst spiss kniv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • han kuttet pastaen i småbiter
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
2.1 
pastarett
EKSEMPLER
  • ha pasta til middag
  • restauranten er kjent for sin gode pasta
SITAT
  • [de] spiser pasta med auberginer, tomat
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)