Det Norske Akademis Ordbok

pasifist

pasifist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pasifisten, pasifister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pasifisten
ubestemt form flertall
pasifister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasifi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pacifiste, engelsk pacifist, nydannelse av latin pacificus 'fredelig'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av pasifismen
; fredsvenn
SITATER
  • han er svoren pasifist og vil ikke skyte
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • hun [var] pasifist og sekstiåtter
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 42 2023)