pasifisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pasifismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pasifismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasifi´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk pacifisme, engelsk pacifism, nydannelse
til latin pacificus 'fredelig'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
tankeretning som tar avstand fra vold og krig
; fredsarbeid
SITAT
-
hjemme i Pasargadae har man imidlertid gått lei av all krigingen, og en bølge av pasifisme sprer seg over riket(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)