partikulær
adjektiv
MODERAT BOKMÅLpartikulært 
nøytrum
partikulært
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[partikulæ:´r]
ETYMOLOGI
fra senlatin particularis 'delvis; særskilt, spesiell', til latin particula 'liten
del, lite stykke', diminutiv av pars (genitiv partis) 'del'; jf. engelsk particular, fransk particulier, tysk partikular, partikulär
BETYDNING OG BRUK
spesiell
; særlig
| til forskjell fra alminnelig, universell
SITATER
-
jeg [henstiller] til de stemmeberettigede at lade partikulære interesser fare og vise enighed(Romsdals Amtstidende 04.12.1872/1)
-
[fortelleren i Bjørneboes roman mister] synet for det partikulære, for forskjellene – til og med, og paradoksalt nok, for det individuelle(Tore Rem Født til frihet 241 2010)
-
universelle, kvantifiserbare forklaringer på partikulære erfaringer og fenomener(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 21 2012)
UTTRYKK
partikulært havari
se havari