parkvokter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vokter
BETYDNING OG BRUK
person som holder oppsyn i, med en park
SITATER
-
parkvokterne som holdt til i den lille bygningen ved siden av Kenwood House, gikk sjelden eller aldri inn i selve skogen(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
han hadde takket ja til jobben som parkvokter, viltveterinær og oppsynsmann i Femundsmarka nasjonalpark(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)