Det Norske Akademis Ordbok

parkering

parkering 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parkeringen, parkeringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parkeringen
ubestemt form flertall
parkeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parke:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til parkere; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å parkere(s)
SITAT
  • et skilt med «Parkering forbudt»
2 
muntlig
 parkeringsplass
SITATER
  • ved parkeringa til samvirkelaget tok folk seg god tid
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 24 2014)
  • etter kinoen går vi sakte mot parkeringa
     (Line Nyborg Hund som ser ned 96 2019)