Det Norske Akademis Ordbok

parasoll

parasoll 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parasollen, parasoller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parasollen
ubestemt form flertall
parasoller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paraså´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk parasole, av para-, imperativ av parare 'beskytte mot', og sole 'sol'
BETYDNING OG BRUK
(håndholdt) liten skjerm festet på et skaft til vern mot solen
 | til forskjell fra paraply
SITATER
  • hendes hat, overtøj og parasol ligger på en stol ved spejlet
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 85 1892)
  • hun stod der og trilled rundt paa sin skulder en rød parasol med guldknappet skaft
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 16)
1.1 
liten parasoll av papir, brukt som pynt i drinker eller andre forfriskninger
 | jf. parasolldrink
SITATER
  • glassene med parasoller og sugerør står klare på disken
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 103)
  • de har digre isbegre i hendene, med parasoll og friske bær på toppen
     (Heidi Linde Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet 215 2020)
større sammenleggbar skjerm på en stang som festes til en tung fot (eller i jord eller sand) til vern mot solen
; hageparasoll
EKSEMPEL
  • de har en parasoll på balkongen
SITATER
  • spraglete parasoller og badeballer [på stranden]
     (Axel Jensen Line 259 1959)
  • [de] satt i fargesterke plaststoler på terrassen og grillet under to svære parasoller
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 21 2014)
  • en stor parasoll kaster skygge over bordet og stolene
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 21 2022)