Det Norske Akademis Ordbok

paprika

paprika 
substantiv
BØYNINGen; paprikaen, paprikaer
UTTALE[pa´prika]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Paprika, fra ungarsk paprika, til latin piper 'pepper'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten paprika
2 
botanikk
 slekt i søtvierfamilien av ett- eller flerårige planter med bærfrukt
 | vitenskapelig navn Capsicum
3 
frukt fra planter i slekten paprika, brukt som grønnsak eller krydder
; spansk pepper
 | jf. kajenne, chilipepper
SITATER
  • eplene er i tre farger; gule, grønne og røde; det samme er paprikaene
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • vi åt stekte paprikaer med indisk krydderfyll
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 89 2004)
  • bland gulrot, løk, agurk, paprika, koriander og mynteblader
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 309 2021)
4 
pulver av tørkede frukter fra paprikaplanten Capsicum annuum, brukt som krydder
SITATER
  • [osten] trilles i paprika
     (Dagbladet 1924/267/8/1)
  • han foretrakk potetgull med paprika
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 92 1994)
  • hos krydderhandleren ligger chili, paprika, karri og ingefær i store hauger
     (Åsne Seierstad Bokhandleren i Kabul 97 2002)
  • krydre kyllingfiletene med salt, pepper og paprika
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 297 2021)