Det Norske Akademis Ordbok

pante

pante 
verb
BØYNINGpantet, pantet, panting
UTTALE[pa`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt panta, fra middelnedertysk panden; til pant
BETYDNING OG BRUK
1 
sette i pant
EKSEMPEL
  • hun pantet armbåndsuret hun hadde fått av bestemor
SITATER
  • erstatningskrav. De kommer til å strøyme på. … – Driter jeg tynt i. Jeg eier ingenting som kan pantes
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 109 1989)
  • [han] tok et fint krus i sølv fra kjøpmannsstuen for å pante det
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2 
ta pant hos (noen)
SITATER
  • hver en måned blir jeg pantet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • reise omkring paa panting
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 241 1917)
  • det kemneren med nesten hundre prosent sikkerhet vil gjøre, er å la være å pante ut en fattig fant, og i stedet trekke vedkommende i lønnen
     (Aftenposten Aften 27.10.1986/2 Christian Vennerød)
  • futen har vært og pantet og fattigkassa er stengt
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
3 
levere (flasker, bokser) for å få utbetalt pant
SITAT
  • [stjele] tomflasker på Travbanen, som vi kunne pante og kjøpe is for
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)