pant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; panten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pant]
ETYMOLOGI
samme ord som pant (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1
fast pengesum som betales for en gjenstand, og som man
får igjen når gjenstanden leveres
| jf. flaskepant
EKSEMPEL
-
betale pant for flasker
SITAT
-
[det er ikke] alle flasker man får pant for(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
2
noe man kan pante
SITATER
-
med skolesekken full av tomflasker gikk [han] ned til butikken igjen for å omsette panten i smågodt(Thomas Lundbo Synkere og svevere 96 2010)
-
en liten gutt går med en stor søppelsekk og samler pant(Linn Strømsborg Roskilde 98 2009)| samler plastglass, emballasje på festival som han skal pante