panne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pannen, panner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pannen
ubestemt form flertall
panner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`n:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt panna, via gammelengelsk panne eller middelnedertysk panne, fra middelalderlatin panna, trolig av latin patina 'skål,
fat'; i denne betydningen jf. middelnedertysk panne, nederlandsk pan i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1
koke- eller stekekar med skaft og med lave kanter
| jf. stekepanne, munkepanne
SITATER
-
snart putret det i gryter, snart freste det i panner(Bertrand Besigye Svastikastjernen 82 2004)
-
trekk pannen til side og la kjøttet hvile(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
-
rist pinjekjernene i en tørr panne(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 99 2021)
UTTRYKK
pott og panne
(jf. nedertysk putt und pann)
1
hele kjøkkenutstyret
2
uunnværlig person
; den som ordner alt
; faktotum
-
det tilfredsstiller din smålige forfængelighed at gå og være pot og pande her i huset
-
det kastet ikke ordentlig av sig at være pot og pande
-
[han var] pot og pande for direktøren
pytt i panne
se pytt-i-panne
brodne panner
se brodden
2
stor vid kjele med flat bunn (til destillering, brygging
eller koking av vasketøy)
3
militærvesen, om eldre forhold
liten metallskål i geværlås til å legge fengkruttet i
| jf. kruttpanne
4
bygningsfag
; takpanne
SITATER
-
[huset var] tækket med svarte, glaserte pander
-
aa Oliver var gammel matros, han vilde tilveirs igjen, han puslet med lynavlederen, han la nogen pander tilrette og steg ned igjen