Det Norske Akademis Ordbok

paffe

paffe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpaffet, paffet, paffing
preteritum
paffet
perfektum partisipp
paffet
verbalsubstantiv
paffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk eller nederlandsk paffen, eller avledet av paff (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1 
frembringe knall
; knalle
; smelle
SITAT
  • [til de ytterste havbanker] paffet de små motorskøiter
     (Aftenposten 1931/156/7/1)
     | beveget seg med smell, paff fra motoren; jf. tøffe
2 
skyte
; plaffe
EKSEMPEL
  • paffe noen ned
SITAT
  • la oss nu engang få slutt på denne paffingen efter sjøfugl
     (Dagbladet 1933/168/12/6)