Det Norske Akademis Ordbok

påheng

påheng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd heng; til henge på
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å henge på, henge over noe(n)
også overført
 noe som er hengt, hektet på (noe annet)
; tillegg
SITATER
  • min versjon av historien [ble] selv en anekdote, som et påheng til historien om bestemor Alexandra
     (Merethe Lindstrøm Kannibal-leken 109 1990)
  • kvartærgeologen Andreas M. Hansen [forsøkte ikke] å snobbe opp sitt Hansen-navn med «påheng» av typen Armauer Hansen
     (Geir Hestmark Vitenskap og nasjon 266 1999)
  • det meste av tiden [som diplomat i Wien] gikk nok … med til løpende saker, med det nødvendige påheng av diplomatisk selskapelighet
     (Lars Roar Langslet Sønnen 79 2004)
2.1 
overført
 noen som følger etter, henger seg på en (og er vanskelig å bli kvitt, rive seg løs fra)
; (plagsomt) følge
SITATER
  • jeg var bedre beskyttet der [i Nordland] for paahæng, jeg kunde da bedre svare at jeg var forlangt borte
  • rense [Leonardo] for utilbørlig påheng
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci XXIV 1949)
     | verk som tilskrives ham
  • på reisen behandlet [Knut Hamsun sin kone Bergljot] nærmest som et påheng, og i boka omtaler han henne bare som «sitt reisefølge»
     (Øystein Rottem Biografien om Knut Hamsun 61 1998)