Det Norske Akademis Ordbok

overile

overile 
verb
BØYNINGoverilte / overilet, overilt / overilet, overilelse
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk overīlen; jf. tysk übereilen; jf. ile; se også overilelse, overilt
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 overraske
; overrumple
SITAT
  • [Gud] lader de forslagnes raad blive overilet
     (Job 5,13 eldre oversettelse; 2011: snedige planer er forhastet)
2 
refleksivt
 
overile seg
 handle, snakke ubetenksomt eller ubehersket
; forløpe seg
SITATER
  • vil du gi mig leilighet til at overile mig?
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 51 1915)
  • vi bør ikke overile oss og lage hastetiltak nå
     (Østlendingen 26.06.2014/19)