overbeiting
substantiv
BØYNINGen; overbeitingen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overbeitingen
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
økologi
det at det beites så mye på ett sted at beiteplantene ikke klarer å fornye seg
SITAT
-
på 1700-tallet ble den frodige landtungen [dvs. den kuriske landtunge på Litauens kyst] nesten ødelagt av befolkningsvekst og overbeiting(Erika Fatland Grensen 477 2017)