overbeite
verb
BØYNINGoverbeitet, overbeitet, overbeiting 
preteritum
overbeitet
perfektum partisipp
overbeitet
verbalsubstantiv
overbeiting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd over-;
se også overbeiting
BETYDNING OG BRUK
økologi
beite så mye på ett sted at beiteplantene ikke klarer å fornye seg
SITATER
-
vegetasjonen [blir] så overbeita at den ikke klarer å overleve
-
i stedet for å lære av inuittenes levesett, jakte hval og sel og fiske, så insisterte de på å fortsette med kveg og andre husdyr som overbeitet det fattige ressursgrunnlaget(Dag O. Hessen Natur 111 2008)
-
forvaltning og forskning hadde pekt på at store deler av Finnmarksvidda over flere år var overbeitet, fordi antallet rein var blitt for høyt(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 431 2021)