ouverture - Det Norske Akademis ordbok

ouverture

substantiv

BØYNINGen; ouverturen, ouverturer

UTTALE[ovərty:`rə]

ETYMOLOGI

fra fransk ouverture, grunnbetydning 'åpning', avledet av ouvert 'åpen'

BETYDNING OG BRUK

musikk

instrumentalkomposisjon som åpner opera, musikal, syngespill e.l., ofte med forsmak på forestillingens temaer

| til forskjell fra finale

SITATER

saa fik jeg [høre] ouverturen af Wilhelm Tell

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 47)
jeg vidste ei at forestillingerne nu begynder kl. 6 og gik saaledes glip af ouverturen

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 172)
det klang en ouvertyre da skog og mark ble vårlig kledd

(Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 229)
[jeg] fikk kjøpt meg platespiller og kunne endelig høre på de berømte ouvertyrene

(Karin Sveen Klassereise 111 2000)

1.1

konsertstykke skrevet med form som en ouverture

; konsertouverture

litterært, overført

begynnelse, innledning (til noe)

SITATER

hele denne turen har været som en pragtfuld ouverture til hele vor fremtid

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 23)
den socialistiske generalstreik skulde ha … dannet ouverturen til socialistenes overtagelse av makten

(Tidens Tegn 1927/260/8/2)