oriental
substantiv
BØYNINGen; orientalen, orientaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientalen
ubestemt form flertall
orientaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årienta:´l]
ETYMOLOGI
fra tysk Orientale, til latin orientales, flertall 'østens folk', av orientalis;
se orient og orientalsk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK