ordnings
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:´rniŋs]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i ubestemt entall
orden
; skikk
; ordning
SITAT
-
«Når venezuelaner’n går, rykker du opp til matros, og jeg blir lettmatros sånn som Potten.» «Da blir det ordnings,» sier Halvor(Jon Michelet Gullgutten 149 2014)