Det Norske Akademis Ordbok

ordføyning

ordføyning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Wortfügung; annet ledd verbalsubstantiv til føye, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, nå sjelden
 måte å ordne ord i en setning på
; setningsbygning
; syntaks
 | jf. ordfølge
SITAT
  • filologene tok ennu en gang opp til behandling det merkelige miskmask av gammelt og nytt i gloser, bøyning og ordføyning
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 130 1942)