orakel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; orakelet, orakler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
orakelet
ubestemt form flertall
orakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ora:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin oraculum, til orare 'tale'; jf. tysk Orakel
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i antikken
person, medium e.l. som
formidler (i flertydige ordlag) det som antas å være gudenes budskap
EKSEMPEL
-
orakelet i Delfi
SITATER
-
oraklets løfter gjenlød i hans aand
-
han vilde vide, hvad et orakel havde svaret
-
orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne
-
kunstneren [som] hadde vært et tilbehør til sine velyndere ble nå til prest og orakel
-
skulle jeg, i min alder og med min trosbakgrunn, oppsøke et orakel viet til en avgud som Apollo(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
-
de sibyllinske orakler(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 161 2012)| jf. sibyllinsk
2
nå sjelden
råd, svar, spådom gitt av gudene i et orakel
SITAT
-
ved å innånde giftige dunster fra den hellige grotte kom prestinnen i trancetilstand og fikk orakler fra gudinnen Athene og orakelguden Apollo(A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
3
muntlig, ofte spøkefullt
person som anses for å være ufeilbarlig i sin dom
EKSEMPEL
-
han er det rene orakel når det gjelder datamaskiner
SITAT
-
i Kripos hadde de et orakel som la håndskriften under et forstørrelsesglass og kunne [fortelle] inngående om personen bak pennen(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)