optimum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; optimumet, optimum eller optimumer eller optima
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
optimumet
ubestemt form flertall
optimum eller optimumer eller optima
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´ptimum]
ETYMOLOGI
fra latin optimum, substantivert nøytrum av optimus 'best'; jf. tysk Optimum, fransk optimum
BETYDNING OG BRUK
det mest gunstige
; best mulige grad, mengde e.l.
; topp-punkt
SITATER
-
programmet for opdragelse og selvopdragelse kan … ikke være maksimum, men optimum av mekanisering; personlighetens vekstbetingelser forøvrig må ikke tapes av syne(Samtiden 1932/541 Ragnar Vogt)
-
han nådde sitt optimum av handlekraft og oppfinnsomhet i Londonårene
-
de [store vinene] trenger som regel en meget lengre utvikling før de når optimum i sin utviklingskurve