Det Norske Akademis Ordbok

minimum

minimum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; minimumet, minima eller minimum eller minimumer, minimaene eller minimumene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
minimumet
ubestemt form flertall
minima eller minimum eller minimumer
bestemt form flertall
minimaene eller minimumene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:´nimum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin minimum, nøytrum av adjektivet minimus 'minst'; jf. minus
BETYDNING OG BRUK
1 
det minste (forekommende, tillatte) blant flere muligheter
EKSEMPEL
  • lavere kan ikke prisen settes, 1000 kroner må være minimum
2 
matematikk
 en variabel størrelses minste verdi
; en funksjonskurves laveste punkt
 | jf. maksimum
3 
minstemål
; lavmål
EKSEMPLER
  • redusere til et minimum
  • lønningene sank til et minimum
SITATER
  • [du] glemte det minimum av dannelse som selv moralforkyndere bør ha
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 53 1929)
  • det [kan] godt ha vært et medvirkende motiv for Gerhardsen å begrense personstriden til et absolutt minimum
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
  • jeg fant en rickshawkjører som mestret et minimum av engelsk
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
4 
adverbielt
 i det minste
; minst
EKSEMPLER
  • byggearbeidet vil kreve minimum ett år
  • byggearbeidet vil kreve ett år minimum
SITAT
  • 50 gram mørk sjokolade med minimum 70% kakao
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)