opsjon
substantiv
UTTALE[åpʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin optio (genitiv optionis) 'fritt valg'; jf. fransk option og engelsk option; beslektet med optere (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
jus, handel
rett til å kjøpe eller selge noe i et gitt tidsrom eller
på et gitt tidspunkt til en på forhånd fastsatt pris
| jf. forkjøpsrett
EKSEMPLER
-
ha opsjon på noe
-
selge opsjoner
SITATER
-
Christensen-gruppens opsjon til forlengelse av [kontrakten](Tidens Tegn 1934/114/1/1)
-
i tillegg til de ti [flyene] som er kjøpt og som skal leveres i 1968 har SAS tegnet opsjon på ytterligere 14 maskiner av samme type(VG 26.01.1966/6)
-
vi har alt sikret oss opsjon på en god del velegnede jorder
-
oppstartere i it har gjerne lite penger, og dermed vil de gjerne gi opsjoner til lyse hoder i stedet for fet lønn(Dagens Næringsliv 09.06.2000/10)| jf. oppstarter
UTTRYKK
ta opsjon på
sikre seg forkjøpsrett på
2
jus
rett (men ikke plikt) til å utgi en bok, lage en film,
sette opp et teaterstykke e.l. til fastsatt pris innenfor et visst
tidsrom
SITATER
-
Norsk Film har kjøpt opsjon på filmretten til Alf Prøysens roman «Trost i taklampa»(VG 05.03.1952/5)
-
Det Nye Teater [har] lenge sittet med opsjon på operetten [«Sommer i Tyrol»](VG 27.11.1953/4)