Det Norske Akademis Ordbok

oppvartning

oppvartning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppvartningen, oppvartninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppvartningen
ubestemt form flertall
oppvartninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppvarte og varte opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å oppvarte
; det å bli vartet opp
SITATER
  • [barna] tyranniserte henne, forlangte oppvartning
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 54 1988)
  • hun ventet oppvartning av sin svigersønn
     (Karsten Alnæs Sabina 124 1994)
  • hun var som en prinsesse som satt og ventet på oppvartningen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
gjøre sin oppvartning
(stadig) vise noen oppmerksomhet
  • man gør sin opvartning, sine hoser grønne, som man siger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 206 1874)
  • er han redd Brit skal glemme ham om han ikke daglig gjør henne sin oppvartning?
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 186–187 1986)
  • kanskje burde man ha gjort Beijing sin oppvartning selv om Folkerepublikken Kina ikke for tiden var styremedlem [i WHO]
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2 
personer eller personale som varter opp
 | jf. oppvarter