opptrevle
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest brukt i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
plukke opp i trevler
; trevle (opp)
SITATER
-
optrevle tråden
-
[trøyens] slidte, optrevlede kantebaand
-
overført[jeg er] optrevlet i smaa usandheder
-
overførten eiendommelig evne til optrevling av sanseindtrykket og en bøielig og glansfuld stil
2
overført, mest i perfektum partisipp
og som verbalsubstantiv
løse opp tanker og følelser hos (noen) så sinnet blir
splittet og holdningsløst
; bringe ut av sinnslikevekt
; opprive
EKSEMPEL
-
et opptrevlet sinn
SITAT
-
Asbjørn Krags evindelige, optrevlende snak om den gamle døde mand
2.1
substantivert
SITAT
-
[han] hadde mørkeblaa, brændende øine, som skjøt én an paa gaten med den optrevledes farlighet