Det Norske Akademis Ordbok

opprive

opprive 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd rive; jf. tysk aufreiben; se også opprivende
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 rive opp
; rive fra hverandre
; rive hull i
SITATER
  • grunden [er] opreven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)
  • oprive mit saar paany
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 398)
     | rive opp igjen
  • aldrig vil jeg … kunne nænne at oprive de rødder, der knytter mig til fædrelandet
     (Edvard Grieg Artikler og taler 118)
  • jf.
     
    de oprevne fjeldlandskaber
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 231 1903)
  • overført
     
    sligt et helvede, slig sjælemarter, slig daglig oprivning af hver trevl indeni én
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 36 1892)
  • fire døde [gris]unger lå fremfor [purka], tre opprevet i buken, den fjerde i nakken
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.1 
være, bli dekket av rifter, sår
EKSEMPLER
  • opprevet hud
  • han var opprevet på hendene
2 
overført
 gjøre svært nervøs og urolig
; få ut av likevekt
SITATER
  • hvad skulde det tjene til at komme her og pine og oprive dig endnu mere?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 74 1886)
  • at bringe to gode mænnesker i usanne forhold, så de oprev hværandre
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 172 1874)
  • jf.
     
    småting oprev folk til storsladder
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 217 1931)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
opprevet
 svært nervøs og urolig
; mentalt ute av likevekt
SITATER
  • hvor hun var opreven og ulykkelig
     (Knut Hamsun Rosa 120 1908)
  • oprevet og urolig til sinds som Kristin nu var
     (Sigrid Undset Husfrue 286 1921)
  • vi i vår oprevne tid trenger en enhetlig tro
     (Stein Ståle Åndemasken 43 1943)
  • da han la seg over på siden, sa jeg ikke at han måtte gå, selv om jeg var rystet og opprevet
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
3 
splitte og tilintetgjøre (f.eks. troppestyrke)
EKSEMPEL
  • regimentet ble opprevet