Det Norske Akademis Ordbok

oppstøt

oppstøt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av opp og støt
BETYDNING OG BRUK
luft eller mageinnhold som trenger opp gjennom spiserøret fra magesekken
 | jf. rap
EKSEMPEL
  • hikke og oppstøt
UTTRYKK
sure oppstøt
1 
sterkt, syreholdig mageinnhold som støtes opp
  • tante Lassen taalte det slet ikke, hun fik sure opstøt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 284 1919)
  • [hun] var plaget med sure oppstøt
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
2 
overført, muntlig
 negative, beske bemerkninger
  • sure oppstøt fra kritikerne