Det Norske Akademis Ordbok

oppstøt

oppstøt 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av opp og støt
BETYDNING OG BRUK
luft eller mageinnhold som trenger opp gjennom spiserøret fra magesekken
 | jf. rap
EKSEMPEL
  • hikke og oppstøt
UTTRYKK
sure oppstøt
1 
sterkt, syreholdig mageinnhold som støtes opp
  • tante Lassen taalte det slet ikke, hun fik sure opstøt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 284 1919)
  • [hun] var plaget med sure oppstøt
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
2 
overført, muntlig
 negative, beske bemerkninger
  • sure oppstøt fra kritikerne