Det Norske Akademis Ordbok

oppstiving

oppstiving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppstivingen, oppstivinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstivingen
ubestemt form flertall
oppstivinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppstive, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å oppstive(s)
SITAT
  • til noen av [halm]figurene trengs det … litt tynn ståltråd, såkalt blomstertråd, eller piperensere til oppstiving
     (Synnøve Smedal Bestemors leker 50 1992)
1.1 
overført
 oppstrammer
EKSEMPEL
  • moralsk oppstiving
2 
konstruksjon som stiver opp, stiver av noe annet
SITAT
  • det er vanlig at åpne biler veier mer enn de med tak, siden man trenger ekstra forsterkninger og oppstiving
     (vg.no 31.05.2011)