Det Norske Akademis Ordbok

oppstrammer

oppstrammer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppstrammeren, oppstrammere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstrammeren
ubestemt form flertall
oppstrammere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av oppstramme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
(skarp) påminnelse
; oppstramming
EKSEMPEL
  • gi, få en oppstrammer
SITATER
  • [straffarbeideren] hadde faat en opstrammer av opsynsmanden
     (A-magasinet 17.03.1927/3)
  • overført
     
    Hollenderen sprang først og gav Espen den opstrammer han enda behøvde for å bli varm
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 96 1931)
     | salg, fik