oppsjekking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppsjekkingen, oppsjekkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppsjekkingen
ubestemt form flertall
oppsjekkinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sjekke opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
det å sjekke opp og/eller
ordne (noe)
; kontroll
SITAT
-
politiet [kan] bringe inn til stasjonen for oppsjekking alle personer som forstyrrer ro og orden(Dagbladet 1969/218/12/4)