Det Norske Akademis Ordbok

oppsanger

oppsanger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til oppsang, synge opp eller foreldet oppsynge; jf. sanger og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
også overført
 person som synger opp, skråler (særlig til fordel for en sak e.l.)
SITAT
  • de andre opsangere og hornblæsere, vi har nævnt, føder Gud rigelig
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 13)
2 
person som leder en oppsang
SITATER
  • [han var] opsanger mellem fløterlagene
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 5 1904)
  • være opsanger for heiagjengen
     (Dagbladet 1930/220/6/2)