oppsang - Det Norske Akademis ordbok

oppsang

substantiv

BØYNINGen

ETYMOLOGI

trolig til foreldet oppsynge 'istemme en sang'

BETYDNING OG BRUK

1

det å synge, skrike opp

SITATER

[ved midnattstider] vækkedes vi af en frygtelig opsang af hundene

(Otto Sverdrup Nyt Land II 491 1903)
overført

for en time siden holdt du opsang for de store byer

(Thomas Krag Ada Wilde 163 1896)

| berømmet, hyllet

2

kort sang, omkved (beregnet til å bli) sunget under taktfast arbeid

| jf. gangspillvise

SITATER

et stort skib heisede anker under opsang

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 324)
opsang for Sydamerikafareren briggen Preciosa

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 89)
nede paa bryggen lød ikke mere de gamle lystige opsange

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 68 1892)
hele kjeden var inne nu, han sprang til fallene og deltok i den innette opsang

(Aksel Sandemose En sjømann går i land 9 1931)
overført

det rim faldt saa let paa tungen for dem, der skulde synge opsangen, da det nye Bergen steg frem

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 2 1916)

2.1

sang eller dikt til oppmuntring, oppildning

; kort sang for heiakor e.l.

; (lystig) kampsang

SITATER

opsang for frihedsfolket i Norden

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 97)
bulens [Chat Noirs] oppsang

(Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 48 1945)

Sitér denne ordartikkelen