opprøre - Det Norske Akademis ordbok

opprøre

verb

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

sammensatt av opp og røre; trolig påvirket av tysk aufrühren 'røre om'; se også opprørt og opprørende; jf. opprør

BETYDNING OG BRUK

vekke sterk harme (på grunn av urettferdighet, umoralske handlinger e.l.)

SITATER

jeg er nær ved at oprøres over Dem, frue

(Henrik Ibsen Gengangere 77 1881)
der er én ting, som oprører min retfærdighedsfølelse

(Henrik Ibsen Vildanden 181 1884)
forresten så oprører det mig, Max, at du … kaster stænk på Estelles karakter!

(Helge Krog Blåpapiret 24 1928)
en komposisjon så fullkommen at man nesten opprøres mot den i dens ulastelighet

(Jens Thiis Leonardo da Vinci 279 1949)
det opprører henne voldsomt at mennesker som er fysisk i stand til å avle barn, etterpå gir blaffen i dem

(Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)

refleksivt

opprøre seg

foreldet

reagere heftig og forbitret (mot)

SITAT