Det Norske Akademis Ordbok

opprømmer

opprømmer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; opprømmeren, opprømmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprømmeren
ubestemt form flertall
opprømmere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk uprūmer, tysk Aufräumer; jf. rømme (opp) og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
redskap til å utvide et hull med
 | jf. brotsj
SITATER
  • kombinert meisel og oprømmer
     (Østlendingen 10.03.1932/3)
     | om hovslagerverktøy
  • for å utvide notene (falsene) i blyet har en et instrument (opprømmeren) som en presser i blynoten (blykanten), slik at glasset går glatt inn
     (Bergens Tidende 24.12.1956/4)
     | om glassmesterarbeid
  • først borer man det man kaller et pilothull fra utgangspunktet, under jorden og over på den andre siden. Deretter fester man en såkalt opprømmer til boret sammen med røret eller kabelen. Denne utvider hullet til den ønskede størrelsen [på sin vei i motsatt retning gjennom hullet]
     (Farsunds Avis 06.10.1998/3)
     | om maskinell legging av rør eller kabel under bakken