Det Norske Akademis Ordbok

opprulling

opprulling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opprullingen, opprullinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprullingen
ubestemt form flertall
opprullinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rulle opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å rulle opp (hemmelig, ulovlig eller illegal virksomhet)
; avdekking
; avsløring
EKSEMPLER
  • opprulling av en mordsak
  • opprulling av alvorlig narkotikakriminalitet
  • politiets opprulling av smuglersaken
SITATER
  • jf.
     
    kjæltringerne fortsætter med oprullingen af sin plan
     (Lys og Skygge 1908/nr. 11/18 Kristian F. Biller)
     | utføringen av planen; fra historien «Spøgelsesklownen»
  • de påla ham å vise den strengeste aktsomhet. Det var tvingende nødvendig etter de omfattende opprullingene høsten før
     (Anders Saus Broder Daniels hender 83 1975)
  • en lengre rettssak med opprulling av detaljer rundt mordene jeg har begått
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • den store opprullingen av Milorg på Sørlandet
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 281 2020)