Det Norske Akademis Ordbok

opprulle

opprulle 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk aufrollen; se også opprulling
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i (adjektivisk) perfektum partisipp
 rulle (tekstil, snor e.l.) opp, sammen (rundt noe)
EKSEMPLER
  • opprullede gardiner
  • en opprullet kabel
SITATER
  • [selskapsleiligheten] laa med oprullete persienner
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 130 1923)
  • hvit skjorte med opprullede ermer
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
2 
åpne ved å rulle, folde (noe sammenrullet) ut
SITAT
  • overført
     
    i flaget guult og blaat oprulled sig fremtidsteppet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 352)
2.1 
overført
 fremstille
; vise
 | jf. opprulling
SITATER
  • denne paa engang sandselige og oversandselige verden, som kjæmpevisen opruller for os
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 139)
  • den handling, han opruller
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 216)
3 
militærvesen
 angripe og innta (militær avdeling) fra siden
; rulle opp